TEMA: Produksjonsregulering, investeringsstøtte, jordleie og arbeidskraft

-Hva er optimal (kostnadsminimerende) produksjonsomfang?	Gjennomsnittsbesetningen i norsk melkeproduksjon er ca. 24 (2014), mens det i New Zealand (som selvsagt har en noe annen topografi og klima men fram for alt en helt annen landbrukspolitikk) var i snitt 393 kuer per besetning i 2012 (Her) Kommentar: Løkeland/Lie (2013): Stordriftsmyten (Her)
-Produksjonsregulering I: Husdyrkonsesjonsordningen	Regulering av svin/fjørfe ble innført i 1975 og ny lov (Svine- og fjørfeproduksjonsloven) ble vedtatt i 2004. Se forskrift fra 2005 (her). Maksgrenser i 2015 for konsesjonsfritt husdyrhold, dvs. grenser for svine- og fjørfehold som kan drives uten departementets tillatelse er: - slaktekyllingproduksjon med inntil 280 000 omsatte og slaktede kyllinger pr. år eller - kalkunproduksjon med inntil 30.000 omsatte og slaktede kalkuner pr. år eller - eggproduksjon med maksimalt 7.500 innsatte høner på ethvert tidspunkt - svineproduksjon med inntil 2.100 omsatte og slaktede slaktegriser pr. år eller maksimalt 105 innsatte avlspurker på ethvert tidspunkt eller satellitt i purkering med inntil 53 avlspurker på ethvert tidspunkt Kommentar: Bondebladet (2013): Hull i husdyrkonsesjonsbestemmelsene (Her)
-Produksjonsregulering II: Melkekvoter	Melkekvoteordningen ble innført 1983 (pga overproduksjon av melk). Alle melkeprodusenter ble tildelt produksjonskvote basert på deres historiske melkeleveranser. De første årene var det relativt enkelt å få økt kvoten (med begrunnelser som for eksempel investeringer i nytt fjøs etc.) (Espeli 2002). Reglene ble strammet inn i 1992, og det var fram til 2003 vanskelig for produsenter å få økt produksjonskvote. Fra 2003 ble kvotene gjort delvis omsettbare. Dette systemet gjelder fortsatt. En produsent kan (2013) selge halve kvoten fritt til annen produsent i samme fylke, mens resten inndras av staten til en på forhånd fastsatt pris. Fra 2009 ble det også tillatt å leie ut melkekvoter. Det var i 2013 ikke tillatt å utvide produksjonen utover følgende maksskranker: 412.000 kg (ca 60 kuer) for enkeltbruk, og 773.000 kg (ca 110 kuer) for samdrifter. I statens tilbud i jordbruksoppgjøret 2014 (som Stortinget med visse endringer sluttet seg til) ble det imidlertid slått fast at maksimumsskranker for samdrifter og enkeltbruk fastsettes til 1.200.000. Det ble videre bestemt «å igangsette en utredning av konsekvensene ved å gjøre produksjonsregionene større, med sikte på å innføre større regioner i jordbruksavtalen 2015». Videre ble det bestemt at kun 20 % av kvoten ved evt. salg skulle selges til staten. {Disse reglene gjelder for kumelksproduksjon. Regelverket for geitemelkproduksjon avviker noe}. Se oversikt fra SLF (Her) og NILF-rapport (Her). Kommentarer: - Nationen (2013): Sveits har opphevd melkekvoteordningen. Hva skjedde? (Her) - EU avvikler kvotesystemet fra 2015. Det forventes regional konsentrasjon av produksjonen (Her)
Mange støtteordninger påvirker også bruksstrukturen, for eksempel strukturdifferensierte støttesatser i husdyrholdet, men også enkelte skatteregler påvirker strukturen	-De viktigste ordningene er trolig strukturdifferensierte satser i husdyrproduksjonen, dvs. at støttesatsene per dyr er høyere for små besetninger enn for store. Som illustrasjon se utdrag fra Jordbruksavtalen 2015 (Her). Tidligere var også arealstøtten differensiert ut fra bruksstørrelse. I jordbruksoppgjøret i 2014 (dvs. under Solberg-regjeringen) ble denne strukturdifferensieringen opphevet. De ulike tilskuddene til arealbruk er fortsatt differensiert ut i fra anvendelse av arealene (vekster, økologisk/konvensjonelt) og beliggenhet (kommune/region), men er altså strukturnøytrale, dvs. samme sats per dekar uansett hvor stort areal som dyrkes. Se som en illustrasjon utdrag fra Jordbruksavtalen 2015 (Her). Kommentar: -Tilskudd til stordrift. Nationen 2015 (Her) -Skatteordninger har trolig også en viss innvirkning på bruksstrukturen. Dette er for det første det såkalte landbruksfradraget og for det andre regler om minste omsetning for å kunne bli registrert i momsregisteret (som igjen er et vilkår for å motta landbruksstøtte). Om mva-registeret og omsetning, se (Her)
En stor del av investeringene i jordbruket er subsidiert (tilskudd og gunstige lån) av staten gjennom Innovasjon Norge. Slike ordninger påvirker bruksstrukturen	-«Lånekapital og investeringsstøtte til bruksutbygging var en av de mest langsiktige og effektive statlige virkemidler for å styre bruksstrukturens utvikling mellom 1950-tallet og slutten av 1980-tallet. Da ble den statlige ressursbruken trappet ned og lagt om». (Espeli 2002:21). -De statlige investeringsvirkemidler har imidlertid trolig fortsatt en stor betydning for investeringene. Nå forvaltes disse midlene av Innovasjon Norge (Her). I 2015 gjaldt m.a. følgende retningslinjer: «Det kan gis tilskudd til investeringer i faste anlegg og tilhørende produksjonsutstyr av varig karakter opp til 33 % av godkjent kostnadsoverslag. ….. I tillegg kan du få rentestøtte for lån til investeringsformål. Rentestøtte beregnes ut fra et serielån på 15 år, og er på 0,8 % i 2015. ..». Det ble avsatt 500 millioner i Jordbruksavtalen for 2015 til denne støtteordningen, og allerede på vårparten var midlene disponert i flere fylker (Her). De siste årene har til sammenligning brutto-investeringene i driftsbygninger i jordbruket vært på mellom 4 og 5 milliarder kroner. (BFJ 2015)
Jordleie	-Ca. 90% av gårdbrukerne eier bruket som de driver, men over halvparten av disse leier i tillegg jord fra andre. Omfanget av jordleie øker stadig. 42% av jordbruksarealet i drift var i 2010 leiejord (SSB 2011) (Her).. Jordleiepriser, se SLF (her) -Jordloven § 8 fastslår at avtalen om bortleie må gjelde jordbruksarealet på eiendommen, jorda må leies bort som tilleggsjord til en annen landbrukseiendom, avtalen må ha en varighet på minst 10 år om gangen, den må være skriftlig og føre til driftsmessig gode løsninger. Jordbruksarealet må nyttes sammen med jordbruksareal leieren driver fra før. Det er et absolutt krav til skriftlighet. Lengre leietid enn 10 år betinger imidlertid konsesjonsbehandling etter konsesjonsloven samt delingssamtykke etter jordloven § 12. Hvorvidt disse reglene respekteres i praksis varierer trolig mye fra område til område. -Landbruksdepartementet utreder jordleie, driveplikt og jordvern (2014) (Her) Relevante kommentarer: Utfordring i amerikansk landbruk 2013: «Keep Farmland for Farmers», NYT (Her) Hvem tjener på landbruksstøtten? Bønder eller grunneiere? Se Witzke mfl. (2007): Effects of the EU Common Agricultural Policy and U.S. Farm Policy on Agricultural Land Markets (Her)
Arbeidskraft	-75% av arbeidsinnsatsen i jordbruket står gårdbruker m/familie for, mens resten er innleid arbeidskraft, (SSB 2011) (Her) -Arbeidsinnvandrere står for 13% av arbeidsinnsatsen, hovedsakelig østeuropere (Nationen 2015) (Her)