Landbrukspolitiske spørsmål

En situasjonsbeskrivelse – dagens jordbruk

-Hvor mange jordbruksbedrifter (gårdsbruk) er det i Norge nå (registrerte enheter, dvs. mottakere av landbruksstøtte)?
-Hvor mange årsverk (antall og andel av total sysselsetting) brukes i norsk jordbruk?
-Hvor stor andel av BNP utgjør norsk jodbruk?
-Hva er selvforsyningsgraden for norske jordbruksprodukter (presiser hvordan selvforsyningsgrad defineres)?
- Hvor mye tjener norske bønder sammenlignet med andre grupper, for eksempel norske industriarbeidere?

-Hvor mye «koster» sånn ca norsk landbrukspolitikk, dvs. hvor  store er de direkte (tilskudd med mer) og indirekte (importbeskyttelse) støtteordningene for norsk jordbruk?

(Se for eksempel: http://www.ssb.no/jord-skog-jakt-og-fiskeri/artikler-og-publikasjoner/_attachment/91107?_ts=13c5d8b68f8


Landbrukspolitikk

-Redegjør for hovedtrekkene i gjeldende norsk landbrukspolitikk, dvs. skjerming mot utenlandsk konkurranse, produksjons- og markedsregulering og støtteordninger. 
-Hvor mange milliarder koster i prinsippet norsk landbrukspolitikk (skjermings- og budsjettstøtte)? –Redegjør for prinsippene bak beregning av skjermingsstøtten.


Endringer i struktur, arbeidsforbruk, produksjon og lønnsomhet

-Skisser hovedtrenden i utviklingen i bruksstruktur, arbeidsforbruk og produksjonsomfang de siste 40-50 år.
-Vi bruker altså stadig færre årsverk på å produsere en økende mengde jordbruksprodukter. Til tross for at norsk jordbruk i hovedsak har vært skjermet mot utenlandsk konkurranse (i perioden etter andre verdenskrig) og at staten har subsidiert jordbruket med betydelige beløp (særlig de siste 30-40 år), er lønnsevnen per årsverk i jordbruket fortsatt betydelig lavere enn i andre sektorer.  Mange er altså villige til å jobbe i jordbruket til en vesentlig lavere betaling enn de kunne fått i andre yrker. – Nevn en del momenter som kan bidra til å forklare dette forholdet.

Dfsdf

OPPAVER ECN 260.

1.       Hva forstår du med målpris?

2.       Hva forstår du med administrativ pris?

3.       Hva forteller den prisen som markedsprismekanisme fører til ?

4.       Drøft påstanden: Asymmetriske informasjon kan ha betydning for utforming av jordbrukspolitikken.

5.       Drøft følgende påstand: Jordbrukspolitikken kan ha uheldig virkning for entreprenørskap.

6.       Hva forstår du med et samvirkemonopol?

7.       Forklar hovedprinsippet i prisutjevningsordningen (PU) for melk.

8.       Hva er grunnen til at vårt land er medlem av WTO og likevel ikke ønsker å liberalisere næringspolitikken for enkelte sektorer?

9.       Hva er den grunnleggende påstanden (hypotesen) i Public Choice teorien?

10.    Begrunn ut fra Public Choice teorien, hvorfor norske myndigheter ønsker å bevare store deler av norsk jordbrukspolitikken.

11.    Hva menes med kryssubsidiering? Nevn eksempler på kryssubsidiering med jordbruksprodukter.

12.    Hvem er vinnerne og hvem er taperne ved kryssubsidiering?

13.    Hvorfor er det tillatt for ”samvirkemonopol” å drive med kryssubsidiering?

14.    Drøft følgende påstand: Norges Bondelag går inn for jordbrukspolitiske virkemidler som begrenser den private eiendomsretten til gårdbrukere.

15.    Noen norske gårdbrukere har flyttet til Sverige og andre EU- land og driver gårdsbruk der , og enkelte av dem hevder at de foretrekker EUs landbrukspolitikk framfor den norske. Forklar hva årsakene til dette kan være.

16.    Det juridiske grunnlaget for jordbrukspolitikken ble lagt i årene mellom første og andre verdenskrig.Nevn noen av de viktigste lovene for jordbrukspolitikken som ble utformet i mellom krigsårene og som fortsatt har betydning for jordbrukspolitikken i vårt land.

17.    Hva forstår du med et ” paradigmaskifte ”? Nevn et eksempel på ” paradigmaskifte” som kan ha hatt betydning for utformingen av jordbrukspolitikken.

18.    Hva forstår du med markedsregulering av jordbruksprodukter, og i hvilken lov finner du hjemmelen (rettsgrunnlaget) for denne reguleringen?

19.    Hvorfor er ” kameleon ” en brukbar metafor for det offentlig byråkratiet i vårt land?

20.    Beskriv hovedprinsippene for det grensevernet vi har for jordbruksproduktene i vårt land.

21.    Drøft følgende påstand: Grensevernet er viktig for bøndene , men også for ansatte i det offentlige jordbruksbyråkratiet og ansatte og tillitsvalte i jordbrukets organisasjoner. Hva er Statens landbruksfagutvalg (SLF)? Nevn eksempler på arbeidsoppgaver i SLF.

22.    Hva er en forskrift?

23.    Hva er WTO og hva er hensikten med organisasjonen?

24.    Nevn og utdyp hovedprinsippene til en eller flere økonomiske teorier som støtter hovedideen med WTO.

25.    Hva forstår du med ” bondens marked”?

26.    Drøft følgende påstand: Det er konflikt mellom samvirkeomsetning av jordbruksprodukter og bondens marked.