Landbrukspolitiske spørsmål
En
situasjonsbeskrivelse – dagens jordbruk
-Hvor mange jordbruksbedrifter (gårdsbruk) er det i Norge nå (registrerte
enheter, dvs. mottakere av landbruksstøtte)?
-Hvor mange årsverk (antall og andel av total sysselsetting) brukes i norsk
jordbruk?
-Hvor stor andel av BNP utgjør norsk jodbruk?
-Hva er selvforsyningsgraden for norske jordbruksprodukter (presiser hvordan
selvforsyningsgrad defineres)?
- Hvor mye tjener norske bønder sammenlignet med andre grupper, for eksempel
norske industriarbeidere?
-Hvor mye «koster» sånn ca norsk landbrukspolitikk, dvs. hvor store er de direkte (tilskudd med mer)
og indirekte (importbeskyttelse) støtteordningene for norsk jordbruk?
(Se for eksempel: http://www.ssb.no/jord-skog-jakt-og-fiskeri/artikler-og-publikasjoner/_attachment/91107?_ts=13c5d8b68f8
Landbrukspolitikk
-Redegjør for hovedtrekkene i gjeldende
norsk landbrukspolitikk, dvs. skjerming mot utenlandsk konkurranse,
produksjons- og markedsregulering og støtteordninger.
-Hvor mange milliarder koster i prinsippet norsk landbrukspolitikk (skjermings-
og budsjettstøtte)? –Redegjør for prinsippene bak beregning av
skjermingsstøtten.
Endringer i struktur, arbeidsforbruk,
produksjon og lønnsomhet
-Skisser hovedtrenden i utviklingen i
bruksstruktur, arbeidsforbruk og produksjonsomfang de siste 40-50 år.
-Vi bruker altså stadig færre årsverk på å produsere en økende mengde
jordbruksprodukter. Til tross for at norsk jordbruk i hovedsak har vært
skjermet mot utenlandsk konkurranse (i perioden etter andre verdenskrig) og at
staten har subsidiert jordbruket med betydelige beløp (særlig de siste 30-40
år), er lønnsevnen per årsverk i jordbruket fortsatt betydelig lavere enn i
andre sektorer. Mange er altså villige
til å jobbe i jordbruket til en vesentlig lavere betaling enn de kunne fått i
andre yrker. – Nevn en del momenter som kan bidra til å forklare dette
forholdet.
Dfsdf
OPPAVER ECN 260.
1.
Hva
forstår du med målpris?
2.
Hva
forstår du med administrativ pris?
3.
Hva
forteller den prisen som markedsprismekanisme fører til ?
4.
Drøft
påstanden: Asymmetriske informasjon kan ha betydning for utforming av
jordbrukspolitikken.
5.
Drøft
følgende påstand: Jordbrukspolitikken kan ha uheldig virkning for
entreprenørskap.
6.
Hva
forstår du med et samvirkemonopol?
7.
Forklar
hovedprinsippet i prisutjevningsordningen (PU) for melk.
8.
Hva
er grunnen til at vårt land er medlem av WTO og likevel ikke ønsker å liberalisere
næringspolitikken for enkelte sektorer?
9.
Hva
er den grunnleggende påstanden (hypotesen) i Public Choice teorien?
10.
Begrunn
ut fra Public Choice teorien, hvorfor norske myndigheter ønsker å bevare store
deler av norsk jordbrukspolitikken.
11.
Hva
menes med kryssubsidiering? Nevn eksempler på kryssubsidiering med jordbruksprodukter.
12.
Hvem
er vinnerne og hvem er taperne ved kryssubsidiering?
13.
Hvorfor
er det tillatt for ”samvirkemonopol” å drive med kryssubsidiering?
14.
Drøft
følgende påstand: Norges Bondelag går inn for jordbrukspolitiske virkemidler
som begrenser den private eiendomsretten til gårdbrukere.
15.
Noen
norske gårdbrukere har flyttet til Sverige og andre EU- land og driver
gårdsbruk der , og enkelte av dem hevder at de
foretrekker EUs landbrukspolitikk framfor den norske. Forklar hva årsakene til
dette kan være.
16.
Det
juridiske grunnlaget for jordbrukspolitikken ble lagt i årene mellom første og
andre verdenskrig.Nevn noen
av de viktigste lovene for jordbrukspolitikken som ble utformet i mellom
krigsårene og som fortsatt har betydning for jordbrukspolitikken i vårt land.
17.
Hva
forstår du med et ” paradigmaskifte ”? Nevn et
eksempel på ” paradigmaskifte” som kan ha hatt
betydning for utformingen av jordbrukspolitikken.
18.
Hva
forstår du med markedsregulering av jordbruksprodukter, og i hvilken lov finner
du hjemmelen (rettsgrunnlaget) for denne reguleringen?
19.
Hvorfor
er ” kameleon ” en brukbar metafor for det offentlig
byråkratiet i vårt land?
20.
Beskriv
hovedprinsippene for det grensevernet vi har for jordbruksproduktene i vårt
land.
21.
Drøft
følgende påstand: Grensevernet er viktig for bøndene ,
men også for ansatte i det offentlige jordbruksbyråkratiet og ansatte og tillitsvalte i jordbrukets organisasjoner. Hva er Statens
landbruksfagutvalg (SLF)? Nevn eksempler på arbeidsoppgaver i SLF.
22.
Hva
er en forskrift?
23.
Hva
er WTO og hva er hensikten med organisasjonen?
24.
Nevn
og utdyp hovedprinsippene til en eller flere økonomiske teorier som støtter
hovedideen med WTO.
25.
Hva
forstår du med ” bondens marked”?
26.
Drøft
følgende påstand: Det er konflikt mellom samvirkeomsetning av
jordbruksprodukter og bondens marked.