SR
15/9 2015
Foreløpig
versjon
ECN260: LANDBRUKSPOLITISKE
UTFORDRINGER OG VEIVALG
OM
GRUPPESAMMENSETNING OG TEMAVALG
Det bør (helst) være 4 personer per gruppe. (Det er ok med 3 og 5 også). Vi bør gjennom gruppeoppgavene dekke store deler av kursets bredde, og det godtas bare unntaksvis at to grupper skriver om samme tema. Når ei gruppe er etablert og dere har valgt tema skal dere sende meg mail slik at temaet reserveres for gruppa. Oppgaveteksten er kun ment som veiledning/inspirasjon. Dere må selv spesifisere hvilke problemstillinger dere ønsker å belyse og slik avgrense temaet. Oppgavene skal presenteres og forsvares i plenum mot slutten av kurset (se Framdriftsplan). Frist for innsending av gruppesammensetning og temavalg: Snarest, men senest innen 1/10.
TEMA FOR
GRUPPEOPPGAVER 2015
A. GRENSEVERNET
Verdens handelsorganisasjon (WTO) besluttet under et møte i Qatars hovedstad Doha i 2001 å starte
forhandlinger om en ny handelsavtale. Det har så langt ikke lyktes å forhandle
fram en ny WTO-avtale som forplikter de 159 medlemslandene å bygge ned
tollvern, redusere nasjonale støtteordninger for blant annet landbruk og fjerne
andre handelshindrende ordninger.
-Skissér hvilke mål ulike grupper av medlemsland har
på landbruksområdet
-Antyd de mest realistiske alternativene for en forhandlingsløsning på
landbruksområdet
-Drøft hvilke konsekvenser disse vil kunne få for norsk landbrukspolitikk og
landbruk
B. LANDBRUKSPOLITIKK OG LEGITIMITET
Dersom dagens grensevern og støtteordninger skulle bli avviklet eller endret
vesentlig, ville dette få dramatiske konsekvenser for store deler av norsk
landbruk. For at disse ordningene skal
«overleve» må de ha en støtte i befolkningen og i folkevalgte organer.
Ordningene må anses som «legitime».
-Skissér
hvilke mål politikerne hevder at norsk landbrukspolitikk bidrar til å realisere
- Drøft hvorvidt politikken bidrar til å realisere disse mål på en
hensiktsmessig måte (dvs. størst mulig måloppfyllelse til minst mulig kostnad)
- Drøft hvorvidt dere mener det er målkonflikter i gjeldende
landbrukspolitikk, dvs. at realiseringen av ett mål kan gå utover
måloppfyllelsen på andre områder
-Drøft evt. konsekvenser av norsk landbrukspolitikk som kan bidra til å svekke
politikkens legitimitet
C. LANDBRUKSPOLITIKK OG INNTEKT
Det er et gjennomgående trekk i moderne økonomier at arbeidsvederlaget
(lønnsevne per time) i jordbruket er beskjedent sammenlignet med lønnsnivået i
andre sektorer, for eksempel industrien.
«God inntekt» er naturlig nok det sentrale mål for bøndenes
interesseorganisasjoner, mens «bosetting, miljø og matforsyning» etc. brukes
for å legitimere (begrunne) politiske tiltak som man antar vil bidra til økte
inntekter for bøndene. Myndighetene
hevder på den andre siden (i landbrukspolitiske utredninger) at et akseptabelt
«inntektsnivå» i landbruket er en nødvendig forutsetning for å få realisert
samfunnsmessige mål. Virkemiddelbruken begrunnes med at jordbruksarbeid må være
såpass «attraktivt» (inntekt, levekår) at tilstrekkelig mange velger å satse på
bondeyrket for å realisere disse målene.
-Redegjør for sentrale økonomiske mekanismer som bidrar til at
jordbruksinntektene gjennomgående er lave i moderne markedsøkonomier (hint:
Jordbrukets tredemølle).
-Enkelte hevder at det er umulig for myndighetene å iverksette
landbrukspolitiske tiltak som fører til at inntektene i jordbruket over tid
blir liggende på samme nivå som for eksempel i industrien. (Dersom en støtteordning på kort sikt fører
til økt lønnsomhet i jordbruket vil dette for eksempel føre til at
investeringsnivået i jordbruket øker. Økte investeringer gir økt produksjon og
dermed lavere priser på de produktene bøndene produserer). -Redegjør for
mekanismer som kan bidra til å utlikne (motvirke) effekten av landbrukspolitiske
ordninger. –Drøft hvorvidt det er
rimelig å anta at landbrukspolitiske ordninger generelt fra et inntektspolitisk
synspunkt er bortkastet. –Gjelder dette i så fall for alle typer
landbrukspolitiske virkemidler?
D. LANDBRUKSPOLITIKK: FORDELINGSVIRKNINGER OG
EFFEKTIVITETSTAP
I henhold til økonomisk teori vil uregulerte, perfekte markeder allokere
ressurser på en samfunnsmessig effektiv måte.
Dette forutsetter blant annet at det kun produseres private goder og at
det ikke er noen eksterne effekter i produksjonen.
Anta at vi ser på et såkalt perfekt marked (som automatisk sørger for at
marginalkostnaden er lik den marginale betalingsviljen ved den siste produserte
enheten) der det hverken er eksterne effekter, kollektive goder eller andre
former for markedssvikt.
-Illustrer grafisk de fordelingsmessige konsekvenser for innenlandske
produsenter, konsumenter og skattebetalere samt det samfunnsøkonomiske
effektivitetstapet som oppstår dersom produsentene blir skjermet mot utenlandsk
import (grensevern)
-etc.
-Definer kollektive goder og eksterne effekter.
-Drøft hvorvidt det er rimelig å anta at norsk jordbruk i hovedsak
produserer «private» goder som kan omsettes gjennom markeder og at det ikke er
vesentlige eksterne effekter fra jordbruksproduksjonen.
E. ROBUST LANDBRUK
Dersom grensevernet og/eller budsjettstøtten reduseres vil dette kunne føre til
dramatiske økonomiske konsekvenser for norske bønder. Ett synspunkt som blant annet støttes av
flere politiske partier er at landbrukspolitikken derfor må bidra til at
produksjonskostnadene i landbruket reduseres for at norske bønder på noe sikt
skal kunne konkurrere med utenlandske produsenter selv ved redusert grensevern
og næringsstøtte.
-Skisser en del omlegginger som (blant annet en del politikere) hevder vil
kunne bidra til et mer «robust» landbruk, dvs. et landbruk med styrket
konkurransekraft (stikkord: fjerning av konsesjonsordninger og andre tiltak som
bidrar til å hindre «stordrift»)
-Drøft hvorvidt disse omleggingene vil kunne bidra til å svekke eller styrke
landbrukspolitikkens måloppnåelse mht
matforsyning/matsikkerhet, bosetting i distriktene, kulturlandskap mm
F. ODELS-, KONSESJONSLOV OG JORDLOV
Markedene for landbrukseiendommer er regulert av en rekke lover, blant annet
odels-, konsesjons- og jordlov.
Det er blant annet bestemmelser som regulerer hvilken pris en landbrukseiendom
kan omsettes for. Formålet med ordningen er at jordeiendommer skal ha en pris
som gjør det lønnsomt å kjøpe eiendommer for aktive bønder. Det er ingen tilsvarende regulering av
prisene ved jordleie. Omfanget av
jordleie øker jevnt og trutt i Norge.
-Redegjør for hovedprinsippene i disse ordningene.
-Bidrar prisreguleringen av landbrukseiendommer til at omfanget av jordleie er
mindre enn det ellers ville vært?
G. LANDBRUKSTØTTE, PRISREGULERING OG JORDLEIE
Norsk landbruk støttes direkte og indirekte (grensevern) med betydelige beløp
hvert år. Ifølge økonomisk teori vil økt lønnsomhet i jordbruket føre til at
den årlige avkastningen av jordbruksarealene (grunnrenta) øker. Dermed vil verdien av jordbruksarealene øke
og i et uregulert marked vil markedsprisen på jorda øke (dersom markedsaktørene
forventer at den økte lønnsomheten vil vedvare i uoverskuelig framtid). Når
markedsprisen på jord øker, vil også kostnadsnivået i jordbruket øke.
-Redegjør med utgangspunkt i økonomisk teori for hvem som vil tjene på et løft
i priser og støtteordninger i jordbruket dersom landbrukseiendommer omsettes på
markedet. Ta utgangspunkt i følgende
grupper aktører: (a) grunneiere som eier jord når støttenivået øker, (b)
personer som kjøper jord etter at støttenivået (og lønnsomhet) har økt, (c)
personer som leier jord både før og etter at støttenivået har økt.
H. HUSDYRKONSESJONSLOVER, KVOTEORDNINGER OG ENTREPRENØRSKAP
Fra enkelte hold hevdes det at bonden må «slippes fri», dvs. at lover og
bestemmelser som regulerer hvor mye hver enkelt kan produsere blir fjernet.
-Redegjør for hovedtrekkene i reguleringen av husdyrproduksjonene i
Norge (melk, svin, fjørfe)
-Drøft hvordan en oppheving av disse ordningene trolig vil påvirke
bruksstruktur, sysselsetting, kostnadsnivå og produktpriser og den regionale
lokaliseringen av husdyrdriften
I. KORN OG KRAFTFÔRPOLITIKKEN
En vesentlig del av kraftfôret produserer vi selv, men vi er også avhengig av å
importere kraftfôr, spesielt kraftfôr med høyt protein og fettinnhold (soya og
oljefrøvekster). {http://landbruksalliansen.no/wp-content/uploads/2012/10/kraftforimport.pdf}
I korn- og kraftforpolitikken må myndighetene avveie flere hensyn. Importert korn er for det første vesentlig
billigere enn norskprodusert korn. Desto mer vi betaler norske kornprodusenter,
desto større blir budsjettstøtten til kornbønder, desto større vil kornareal og
kornproduksjon bli, og desto mindre blir importandelen av kraftfor. Økt andel av norsk kraftfor gir (andre
forhold likt) dyrere kraftfor som igjen gir høyere kostnadsnivå i
husdyrproduksjonene og dermed dyrere norsk melke- og kjøttprodukter. Korn- og
kraftforpolitikken er et sentralt verktøy i norsk landbrukspolitikk. Prisen på kraftforet bestemmer hvor lønnsomt
det er å produsere grovfôr (gras) og dermed hvor mye areal som brukes til
grovfôrproduksjon, hvor intensivt jorda blir dyrket etc.
-Redegjør for hovedtrekkene i norsk korn- og kraftforpolitikk
-Redegjør for hovedtrekkene i utviklingen av norsk kornproduksjon og
kraftforimport de siste (anslagsvis) 50 år
-Drøft hvilke faktorer som har påvirket utviklingen i korn- og kraftforimporten
(landbrukspolitikk, klima, teknologi etc.)
-Presenter og drøft dilemmaer norske myndigheter og representanter for bøndenes
organisasjoner har i kraftfor- og kornpolitikken.
J. LANDBRUKSPOLITIKK OG REGIONAL FORDELING AV PRODUKSJONEN:
ÅRSAKER OG KONSEKVENSER
Før annen verdenskrig hadde de fleste gårdsbruk husdyrhold, og mange dyrket
både korn, gras og andre vekster. De
siste 50-60 årene har jordbruksdrifta blitt stadig mer spesialisert. Noen driver med spesialisert kornproduksjon,
andre med spesialisert husdyrhold. Det
har dessuten blitt en tydelig regional spesialisering. I sentrale deler av Østlandet dominerer
kornproduksjonen, Jæren er et område med intensivt husdyrhold, og i fjord- og
fjellbygder driver en overvekt av (gjenværende) bønder med spesialisert
husdyrhold (sau, melkeproduksjon etc.).
Denne regionale «kanaliseringen» av produksjonen har vært en ønsket utvikling, se for eksempel kapittelet om geografisk arbeidsdeling i st.meld. 19 (1999-2000) (Her)
Det sentrale virkemiddelet i kanaliseringspolitikken på 1950-tallet var
relativt høy kornpris (sammenlignet med prisen på husdyrprodukter). Dette
sørget for at bønder med gode produksjonsvilkår for korn sluttet med husdyr og
gikk over til spesialisert kornproduksjon. Dermed klarte myndighetene også å
redusere overproduksjonsproblemet i melkeproduksjonen.
De økonomiske virkemidler ble altså lagt til rette for en regional
spesialisering. Overgangen fra allsidig
jordbruksdrift til spesialisert kornproduksjon ble også gjort lettere som følge
av ny teknologi, for eksempel mer effektiv jordarbeiding og innhøsting
(traktor, skurtresker mv), billigere kunstgjødsel, sprøytemidler som reduserte
behovet for vekstskifte etc. Og
arbeidsmarkedene i sentrale områder gjorde det også attraktivt for mange bønder
å gå over til spesialisert kornproduksjon som lettere kunne kombineres med
arbeid i andre sektorer enn en allsidig drift med husdyrhold.
- Redegjør nærmere for kanaliseringspolitikken fra 1950-tallet.- Hvorfor ble den iverksatt, og hvilke virkemidler ble benyttet.
- Redegjør kort for den regionale spesialisering vi har hatt i norsk jordbruk de siste tiårene.
- Drøft hvilke konsekvenser en sterk spesialisering av gårdsdrift (eks. spesialisert kornproduksjon og spesialisert melkeproduksjon) kan få mht på miljø og framtidig produksjonsevne
- Drøft hvilke konsekvenser en sterk regional spesialisering har for hhv sysselsetting/bosetting i distriktene, kulturlandskap, matforsyning og matsikkerhet.
K. LANDBRUKSPOLITIKK, TEKNOLOGI OG MILJØ
De fleste kan enes om at vi bør ha en landbrukspolitikk som
bidrar til et mer bærekraftig landbruk.
Men hva vil dette innebære? Bør landbruket intensiveres eller
ekstensiveres, dvs. bør bruken av innsatsfaktorer per arealenhet økes eller
reduseres? Er store bruk (i norsk målestokk) mer eller mindre miljøvennlige enn
små bruk? Bør vi legge om husdyrbruket
slik at vi blir mindre avhengige av importert proteinkraftfor? I så fall hvorfor?
Er «økologisk» landbruk mer eller mindre miljøvennlig enn «konvensjonelt»
landbruk? Dette er eksempler på noen
problemstillinger som kan drøftes under overskriften «Landbrukspolitikk,
teknologi og miljø»
L. SAMDRIFT I MELKEPRODUKSJONEN – HENSIKTSMESSIG ELLER ET
RESULTAT AV REGULERINGER OG TILSKUDD?
Samdrift innebærer at to eller flere bønder slår sammen sine melkekvoter
og samler melkeproduksjonen i en felles driftsenhet. Dermed kan bøndene i
prinsippet ta ut stordriftsfordeler i produksjonen.
I 1995 var det registrert 143 samdrifter i melkeproduksjonen. Driftsformen ble raskt veldig populær. I 2008 var det 2068 samdrifter, men derfra har det gått raskt nedover. Tallet på samdrifter ble (mer enn) halvert de neste 8 år. Hva er årsaken(e) til samdriftsformens vekst og fall i norsk melkeproduksjon? Svaret finner man trolig i endringer kvotesystemet for melk samt tilskuddsordninger for hhv samdrifter og «vanlige» melkeproduksjonsbruk.
Foretak med melkeproduksjon og samdrifter i melkeproduksjonen 1995-2008
|
|
Foretak med melkeproduksjon |
Samdrifter i melkeproduksjonen |
|
1995 |
|
146 |
|
2008 |
13066 |
2068 |
|
2015 |
9131 |
1112 |
|
2016 |
8815 |
954 |
LD: https://www.slf.dep.no/no/produksjon-og-marked/melk/melkekvoter/statistikk
SSB: http://www.ssb.no/jord-skog-jakt-og-fiskeri/statistikker/stjord/aar/2016-01-07?fane=tabell&sort=nummer&tabell=251510
Hva er årsaken(e) til samdriftsformens vekst og fall i norsk melkeproduksjon 1995-2016?