Noen sentrale begreper: Grunnrente, økonomisk rente, jordleie mm

Om grunnrente	Et areals grunnrente tilsvarer det maksimale en bonde er villig til å betale for å leie arealet. I notatet «Jordbrukets ressurser og økonomisk avkastning» defineres grunnrente som en residualfaktor, dvs. avkastningen av et jordbruksareal når alle andre innsatsfaktorer (kapital og arbeidskraft) er verdsatt i henhold til deres alternativkostnader. Grunnrenta består prinsipielt av tre komponenter. For det første en differensialrente, dvs. meravkastningen sammenlignet med den jorda med dårligst økonomisk avkastning som brukes i produksjonen (pga fruktbarhet og/eller bedre beliggenhet i forhold til markedet), for det andre en knapphetsrente (som vil oppstå dersom det er knapphet på en naturressurs slik at også den «dårligste» jorda vil være i produksjon) og for det tredje en entreprenør-rente (dvs. den meravkastning som en dyktig bonde får ut av et jordstykke sammenlignet med en «marginal» bonde).
Mer litteratur om grunnrente	-Ricardos klassiske definisjon (differanse mellom reell og marginal avkastning) (Her) - Von Thünens definisjon (differensiert grunnrente pga ulike transportkostnader til markedet (Her) -Moderne definisjon: Økonomisk rente (ekstraordinær profitt), dvs. faktorens avkastning minus alternativkostnaden (Her). I Norge er det i prinsippet forbudt å bruke dyrket mark til andre formål enn jordbruk (pga. bestemmelsene om jordvern). Dermed blir alternativkostnaden av jordbruksareal per definisjon null, og et jordbruksareals «økonomiske rente» blir identisk med «grunnrenta».
Jordleie	-Betaling for leie av jord. Se oversikt over jordleiepriser i Norge (Her)