Noen
sentrale begreper: Grunnrente, økonomisk rente, jordleie mm
Om grunnrente |
Et areals grunnrente tilsvarer det maksimale en bonde er villig
til å betale for å leie arealet. Grunnrenta
består prinsipielt av tre komponenter. For det første en differensialrente, dvs.
meravkastningen sammenlignet med den jorda med dårligst økonomisk avkastning som
brukes i produksjonen (pga fruktbarhet og/eller
bedre beliggenhet i forhold til markedet), for det andre en knapphetsrente
(som vil oppstå dersom det er knapphet på en naturressurs slik at også den
«dårligste» jorda vil være i produksjon) og for det tredje en entreprenør-rente
(dvs. den meravkastning som en dyktig bonde får ut av et jordstykke sammenlignet med en «marginal» bonde). |
Mer
litteratur om grunnrente |
-Ricardos klassiske definisjon (differanse mellom
reell og marginal avkastning) (Her) -Moderne
definisjon: Økonomisk rente (ekstraordinær profitt), dvs. faktorens
avkastning minus alternativkostnaden (Her). I
Norge er det i prinsippet forbudt å bruke dyrket mark til andre formål enn
jordbruk (pga. bestemmelsene om jordvern). Dermed blir alternativkostnaden av
jordbruksareal per definisjon null, og et jordbruksareals «økonomiske rente»
blir identisk med «grunnrenta». |
Jordleie |
-Betaling
for leie av jord. Se oversikt over jordleiepriser i Norge (Her) |
|
|
|
|