A.Tid

B. Forelesningstema

C. Stikkord

D. Kjernepensum

E. Relevant litteratur og statistikk

I.INNLEDNING

Ti 2/9

Landbrukspolitikk
- Hva, hvordan, hvorfor? Avgrensning av tema

Landbrukspolitikk:
Hva?
    -   Avgrensning: Norsk jord- og husdyrbruk

-          Primærproduksjon og verdikjede

-          Politics vs. policy

Hvorfor?
- Inntektsproblemet
(teknologi, uelastisk etterspørsel, Engels lov, «sunk costs» i kapital/kompetanse)

-Markedssvikt & multifunksjonalitet (matforsyning, bosetting, miljø/kulturlandskap)

Ambisjoner om «rettferdig» inntektsfordeling og produksjon av kollektive goder (jordbruk og multifunksjonalitet)

Hvordan?
«Regulerte» vs «uregulerte» markeder:

-          Grensevern (toll)
Reguleringer (forbud/påbud),
Støtteordninger og avgifter

Politikkens resultater

Justerte ambisjoner:
«I 1975 tilkjente Stortinget jordbruket retten til en inntekt på linje med en bestemt yrkesgruppe, industriarbeiderne. I 1993 fjernet Stortinget denne bestemmelsen igjen.» (St. prop. nr. 8 (1992–93)» snl.no

Rysstad (2014): ECN260: Landbrukspolitikk – oversikt og perspektiver {13s} (Her)

Aanesland/Holm: Dagens situasjon (2006) {2s} (Her)

Pindyck mfl: Tilbud, etterspørsel og marked {11s} (Her)

Høyem Landbrukets tredemølle (2013) {2s} (Her)


Rønningen mfl: -Det multifunksjonelle landbruket (Utdrag fra R8/05, Bygdeforskning) {9s} (Her)

Aanesland/Holm: Mulighetene for å styre utviklingen er begrenset (2006) {5s} (Her)

Bruksstruktur, sysselsetting og inntektsnivå
SSB: Bruksnedlegging 1959-2007 (Her) (2008)
SSB: Arbeidsinnsats 1968-2010 (Her) (2012)

Inntekter
SSB: Gårdbrukernes inntekter 2006-11 (Her) (2012)
NILF: Lønnsevne pr time mm (Her) (2011)
SSB: Næringsinntekt fra jodbruk (Her) (2011)
Svenn Arne Lie: Hva tjente bonden 1990-2014 (Her) (2014)

Produksjon
SSB: Landbruksproduksjon 1959-2009 (Her) (2010)

Kosthold og forbruk:
Helsedirektoratet: Utviklingen i norsk kosthold (Her) (2013)

SSB: Matforbruk – kg per person & kr per husholdning 1958-2009 (Her)
SSB: Matens budsjettandel (Her) (2012)

Epland & Mørk SSB: Økte inntekter og høyere forbruk (Her)
Selvforsyning
NILF: Historisk lav selvforsyning (Her) (2014)

Teknologi
SSB: Forbruk av handelsgjødsel 1900-1991 (historisk statistikk) (Her)
SSB: Salg av handelsgjødsel og kraftfor 1996-2012 (Her)
SSB: Produksjon per dyr 1865-1991 (historisk statistikk) (Her)
SSB: Maskiner i landbruket 1939-89 (historisk statistikk) (Her)

Struktur og politikk
Landbruksalliansen: Norsk landbruk på 123 (Her)

(Se ellers SSB: https://www.ssb.no/statistikkbanken/ )
SR: Besetningstørrelse melk- og svinehold. Norge/Danmark. 1969-2011 (2012) (Her)

Mer statistikk om norsk landbruk

SSB: Landbruket i Norge (2011) (Her) {Se spesielt:
Jordbruk, jordbruksbedrifter og – areal (s25-39), Sysselsetting (s. 83-89), Økonomi (s. 93-108) og Matvareforbruk (s. 115-120)  {SUM: 42 sider}

Artikler:

Cochrane & Levins (1998): The treadmill revisited  (Her)
Løwe, SSB: Bøndenes kontroversielle inntektsgrunnlag (2006)  {12 sider} (Her)
Steinset, SSB: Mange bur på gard, færre er bønder (2014) (Her)
Aanesland/Holm: Jordbrukspolitikken - Moden for reform (2006) {Hele rapporten Her}

O 3/9

Begrepsavklaring
Politics, policy og legitimitet

(a) Mål, strategier/«policies»,
 virkemidler («policy instrument»)
(b) Politiske strukturer & prosesser
-Struktur: Landbrukspolitisk system og beslutningsarenaer.
-Aktørene: Interesser og påvirkningsmuligheter.
Åpne og skjulte agendaer.
(offisielle og reelle begrunnelser).
-Politikk-syklus (idealisert modell):
*Identifisering av «problem» (agendasetting)
*Utforming av mål, strategier,
 virkemidler
 *Implementering
 *Evaluering

(c)«Policy analysis»: Anvendt økonomi: Analyse av virkemidlenes effekter
-Positiv og normativ analyse

(d) Politikk og legitimitet.   

(a) Gjeldende mål for norsk landbrukspolitikk
 (Kap. 1.2 i St.m. 9 2011/12)! (Her)
NILF: Norsk landbrukspolitikk (2011) {9 sider} (Her)

(b) Landbrukspolitiske system
Om korporatisme: Korporativ pluralisme (snl) (Her)
Aanesland/Holm: Samrøreøkonomi og styringssvikt (2006) {3 s.} (Her)

(d) Landbrukspolitikk og legitimitet

Rønningen mfl: -Legitimitetsgrunnlaget for landbruket (Utdrag fra R8/05, Bygdeforskning) {11 sider} (Her)

Regjeringens begrunnelse for landbruks- og matpolitikken:
-Meld. St. 9 (2011-2012) (kap. 1)(Her)

Om landbrukspolitiske prosesser
Greer: The Agricultural policy process in EU (2005) {20s} (Her)

Om legitimitet
“At noe har legitimitet vil si at det er bredt akseptert, enten fordi det er godkjent i lov eller fordi det av andre grunner anses rettmessig eller rettferdig. Ofte kan det som har sterk støtte i folkemeningen bli ansett som legitimt, selv om det ikke alltid vil gjelde.” (snl.no)

To alternative synspunkt på landbrukspolitikk og legitimitet
Bjørn Sæbø, RA: “Landbrukspolitikkens legitimitet henger i relativt tynne tråder som matvaresikkerhet, miljøargumenter og ivaretakelse av distriktene” (2011) (Her)
Helene Bank & Øyvind Aukrust: -Fôrimport undergraver landbrukspolitikkens legitimitet (2012) (Her)

Definisjoner (fra Wikipedia)
«Politics (from Greek: politikos, meaning "of, for, or relating to citizens") is the art or science of influencing other people on a civic or individual level. More narrowly, it refers to achieving and exercising positions of governance — organized control over a human community, particularly a state. … A variety of methods is employed in politics, which include promoting its own political views among people, negotiation with other political subjects, making laws, and exercising force, including warfare against adversaries. …  A political system is a framework which defines acceptable political methods within a given society.” (Her)
 “A policy is a principle or rule to guide decisions and achieve rational outcomes.” (Her)
“Public policy is the principled guide to action taken by the administrative executive branches of the state with regard to a class of issues in a manner consistent with law and institutional customs.” (Her)

II. HISTORIEN

T 9/9

Framveksten av det landbrukspolitiske system: 1900- 1950

SR: De lange linjer - Norsk landbrukspolitikk 1900-2013 (10s) (Her)

Utviklingen av det landbrukspolitiske system 1897-2002 (Hegrenes mfl 2002b, 9s} (Her)

SR: De lange linjer. 1850-2013. Forelesningsnotat (37s.) (Her)
Hegrenes mfl (2002): Landbruk og distriktspolitikk - ein analyse av den norske landbruksstøtta (Her)

1920-40: Grensevern, markedsordninger og kriseforlik {Almås, 18s}(Her)

O 10/9

Framveksten av det landbrukspolitiske system: 1950-2013

«Robust landbruk» – omlegging i kornpolitikken på begynnelsen av 90-tallet. Virkemidler og konsekvenser:
Priser og tilskudd 1990-2012 (Her)
Inntektsutvikling 1990-2012 (Her)
Kornareal 1969-2012 (Her)
Avling/dekar 1960-2012 (Her)

1950t: Gass og brems - Kunstgjødsel, kraftfôr mm {Almås, 5s} (Her)
1950t: Forhandlingssystemet {Almås, 10s} (Her)
1950-70: -Rasjonelt landbruk {Almås, 10s} (Her)
1970t: Opptrapping {Almås, 15s} (Her)
1980t: Overproduksjon {Almås, 5s} (Her)
1980t: Levekår mer enn inntekt {Almås, 4s} (Her)
1990t: -Mer robust landbruk {Almås, 9 s} (Her)
1990t: Internasjonale utfordringer {Almås, 7s} (Her)

III: RESSURSER OG AVKASTNING

Ti 16/9

Samfunnsøkonomisk perspektiv
Noen sentrale begreper

(a) Jordbrukets ressurser: Areal, kapital, kompetanse.
Investeringer:
-reversible vs. “Sunk costs” 
-mobilitet – geografisk/alternativ anvendelse
(b) Tilbud, etterspørsel og markedslikevekt
(c) Foretakets avkastning:
Økonomisk rente (grunnrente etc.) en restfaktor
-Grunnrente (Ricardo)
-Politisk rente
(d) Driftsgranskninger: Arbeidsvederlag restfaktor

SR: Jordbrukets ressurser og økonomisk avkastning (Her)

I notatet «Jordbrukets ressurser og økonomisk avkastning» defineres grunnrente som en residualfaktor, dvs. avkastningen av et jordbruksareal når alle andre innsatsfaktorer er verdsatt i henhold til alternativkostnaden.

Grunnrenta kan prinsipielt deles i tre komponenter. For det første en differensialrente (forskjell i avkastning sammenlignet med den dårligste jorda som brukes i produksjonen), for det andre en knapphetsrente (som vil oppstå dersom det er knapphet på en naturressurs slik at også på den «dårligste» jorda vil være i produksjon og for det tredje en entreprenørrente (dvs. den meravkastning som en dyktig bonde får ut av et jordstykke  sammenlignet med en «marginal» bonde).

Noen alternative definisjoner av grunnrente:
-Betaling for leie av jord. Se oversikt over jordleiepriser i Norge (Her)

-Ricardos klassiske definisjon (differanse mellom reell og marginal avkastning) (Her)

-Moderne definisjon: Økonomisk rente (ekstraordinær profitt), dvs. faktorens avkastning minus alternativkostnaden (Her)

O 17/9*

Lars Johan Rustad, NILF:
Totalregnskapet for jordbruket (Her)

Gjesteforelesning

BFJ: Jordbrukets totalregnskap 1959-2013 (Her)

IV: MÅL OG VIRKEMIDLER

(a)Skjerming og støtteordninger

Ti 23/9

Skjerming mot utenlandsk konkurranse

Prinsippskisse (tilbud & etterspørsel)

Verdensmarkedspriser

Skjerming - fordelingsvirkninger. Effektivitetstap.

Begrunnelser:

(a) Offensive - beskyttelse i en overgangsfase

(b) Defensive - varige konkurranseulemper & multifunksjonalitet (kollektive goder)

SR: Samfunnsøkonomisk analyse av landbrukspolitiske virkemidler (14 sider) (Her)

Mål og virkemidler i norsk landbrukspolitikk – offisielle dokumenter
- St.meld. 14 1976-77: Om landbrukspolitikken
- St.prp. nr. 8 (1992-93) Landbruk i utvikling
-St.meld. 40 1996-97 (Her)

-St. meld. 19 2000-2001 (Her)
-St.meld. 9 2011-12 (Her)

O 24/9

Subsidier og administrerte priser (målpriser)

Ti 30/9

Ivar Pettersen: Grensevern under press I
-EU/EØS (Her)

(a)Bakgrunn
(b)Systemet (RÅK, kvoter etc., reforhandlinger)
(c)Indre og ytre press for endringer. Konsekvenser for primærproduksjon og foredling.

Om importvern og handel med landbruksvarer {kap 4.2 i Meld. St. 9 (2011-2012)} (Her).
Aanesland (2006): EØS {2 sider} {(Her)}

Om grensevern:
Veggeland: WTO og subsidier {(Her)}
NUPI, 2013: Økonomiske virkninger av TTIP-avtale mellom USA og EU (Her)
Bondebladet (2013): Hull i grensevernet. Kornsmugling fra Sverige? (Her)

O 1/10*

Roberto Garcia.: Grensevern under press I
- WTO (Her)

(a)Bakgrunn (GATT, Uruguayrunden)
(b)Gjeldende regler for matvarer (gul, grønn og blå støtte.)
(c)Om PSE. PSE for ulike land
(c)DOHA-runden (posisjonene, mulige utfall)

Aanesland (2006): WTO {3 sider} {(Her)}

Konsekvenser av svekket grensevern: Det er særlig to tema som diskuteres heftig i mediene for tiden. Her et ørlite utvalg som en illustrasjon:
(1) Svekket grensevern åpner for usunn mat (smittespredning):
-DN (2014): Frykter klor i kyllingen (Her)
-Nationen (2014): Den friske kyllingens død (antibiotikaresistente bakterer) (Her)
-MRSA i dansk svineprodukter (2014) (Her)
(2) Svekket grensevern gir forbrukerne økt valgfrihet og lavere priser
-DN (2014): Import av gresk yoghurt en suksess (Her)
-E24 (2014): Norske forbrukere lokkes av franske poteter (Her)

(b) Struktur- og produksjonsregulering

Ti 7/10

Rekruttering- og strukturpolitikk I

(a)Ulike posisjoner: Eiere, Gårdbrukere, Arbeidstakere
(b)Oversikt over eierposisjonen: Disposisjonsrett (bruk, omdisponering) og overføring (utleie, salg/overføring)
(c) Hva er en eiendom «verdt»?
(d) Omdisponering av landbruksareal til andre formål. Offentlige reguleringer (jordvern, planlov)

SR: Rekrutterings- og strukturpolitikk. Forelesningsnotat {13 sider} (Her)
SR: Noen struktur- og rekrutteringspolitiske virkemidler, med lenker til lover og kommentarer etc. (Her)

Hva er en eiendom «verdt»?
-Kjøpers betalingsvilje reflekterer (subjektiv) vurdering av nåverdien av forventet avkastning.
Denne er forskjellig fra en person til en annen pga. ulike forventninger til framtiden, ulike holdninger til risiko og tålmodighet (som påvirker diskonteringsrenten), ulike ambisjoner & kompetanse, ulik alternativkostnad på arbeidskraft og kapital etc. Dessuten vil landbrukseiendommer ofte både vurderes både i henhold til forventet økonomiske avkastning og dens egnethet for privat konsum (bolig/fritidsaktiviteter).

Eiendoms- og bruksstruktur
Det var 166.000 eiendommer med jordbruksareal men i underkant av 47.000 jordbruksbedrifter i 2010, se SSB 2011 (Her). Mens eiendomsstrukturen er relativt stabil, reduseres antall gårdsbruk med noen tusen per år, se strukturutvikling 1959-2011 (SSB 2011) (Her) 

Ca. 90% av gårdbrukerne eier bruket som de driver, men over halvparten av disse leier i tillegg jord fra andre. Omfanget av jordleie øker stadig. 42% av jordbruksarealet i drift var i 2010 leiejord (SSB 2011) (Her).. Jordleiepriser, se SLF (her)

75% av arbeidsinnsatsen i jordbruket står gårdbruker m/familie for, mens resten er innleid arbeidskraft, (SSB 2011) (Her)

O 8/10

Rekruttering- og strukturpolitikk II

(e)Rekruttering av eiere - overføring av eierposisjonen
(fortrinnsrett, prisregulering, konsesjonsvilkår, strukturpolitikk & delingsforbud)
-Markedet for landbrukseiendommer.
-Reguleringer av eiendomsmarkedet (odel, konsesjon, delingsforbud)
-Begrunnelser og mulige konsekvenser
(Minus?: Teknologi & investeringer. 
Pluss?: Kapitalkostnader, bosetting etc.)

Rysstad (2000): Ærverdige tradisjoner? Om odels-, åsetes- og konesjonslovgivninga (Her)
Aanesland (2006): Regulering av eiendomsmarkedet {3 sider} (Her)
(NB! Enkelte av bestemmelsens som Aanesland omtaler ble endret noe i 2009 og 2013, se informasjon og lenker i kolonnen til høyre).

Regulering av eiendomsmarkedet
De viktigste særlover på dette området er konsesjonslov (bl.a. bestemmelser om boplikt), odelslov (bl.a. bestemmelser om innløsningsrett for nær familie) og jordlov (bl.a. bestemmelser om driveplikt og regulering av oppdeling av eiendommer).

Ti 14/10

Rekruttering og strukturpolitikk III

(f) Regulering av produksjonsomfang (konsesjoner, kvoter og adgangsregulering)

Strukturpolitikk. Hvor store produksjonsenheter?
Eiendom vs. produksjonsenhet
Kostnadskurver - rasjonale
Strukturelle tregheter: Prisregulering, tradisjoner, usikkerhet etc.

Virkemidler
-Produksjonsregulering, differensiering av støtteordninger etc.
-Investeringsstøtte
Begrunnelser og mulige konsekvenser:
-Intenderte og ikke-intenderte. Noen virkemidler er pådrivere for strukturendring, andre kan hemme
- Effektivitet vs. fordeling.
Strukturpolitiske virkemidler kan hindre at «store» driver «små» ut av markedet. Økte kostnader (illustrasjon kort- og langsiktig AC- og MC-kurve.)

- Paternalisme («eksperter vet best») vs. næringsfrihet («slipp bonden fri»):
«Umyndiggjøring» av næringsdrivende vs. myndighetene vet best.
Gir reguleringer/styring færre eller flere feilinvesteringer?

Strukturutvikling og andre samfunnsmessige mål (distriktspolitikk, matforsyning & mattrygghet, kulturlandskap) 

(g) Jordleie
(h) Konsekvenser av deregulering

Hvem tjener på landbruksstøtten? Bønder eller grunneiere?
Se Witzke mfl. (2007): Effects of the EU Common Agricultural Policy and U.S. Farm Policy on Agricultural Land Markets (Her)

(c) Styringssystemet

O 15/10

Jørn Rolfsen, Landbruksdirektoratet: Det jordbrukspolitiske styringssystemet  {(Her)}

Gjesteforelesning

Kapital (2014): Bondens inntekter (Her)

(d) Distriktspolitikk

Ti 21/10

Landbruk og distriktspolitikk

«Uregulert» landbruk: Von Thünens modell.

Hvorfor distriktspolitikk?
Hvordan?
- Regionalt differensierte støtteordninger

- Transportstøtte

- Kanaliseringspolitikken (korn/melk)

- Kraftforpolitikken

-Produksjonsregulering - husdyrkonsesjonsloven
- Regionale kvoter

Classics: Von Thünens model (Her)
SR: Landbruk og distriktspolitikk (4 sider) (Her)
SR: Produksjonstilskudd I jordbruket2013 (1 side) (Her)

Regional fordeling av produksjonen, se Budsjettnemnda (her). Velg Resultatkontrollen detaljert del.

LMD: Jordbruksavtalen 2013-14 (Her)
SLF: Veiledningshefte produksjonstilskudd (Her)

LMD (2013): Tydeligere distriktsprofil (arbeidsgrupperapport) (Her)

(e) Markedsordninger

O 22/10

Lars F. Stuve, Norske felleskjøp:
Korn, kraftfor og markedsregulering {(Her)}

Gjesteforelesning

Markedsregulering korn (Her)

Ti 28/10

Johnny Ødegaard, TINE: Markedsordningen for melk {(Her)}

Gjesteforelesning

Markedsregulering av melk (Her)

Prisutjevningsordningen for melk (Her)

Rålm mfl (2013): Markedsregulering – verdsatt men omstridt (Her)
Markedsreguleringssystemet skal evalueres (2014) (Her)
E24: Her går melkepengene dine (Her)

O 29/10

Markedsregulering: Prisdiskriminering og -stabilisering 

-Prisdiskriminering og prisutjevning (ulik pris i ulike markeder/anvendelse for å maksimere inntektene). Forutsetter «monopol» og utjevningsmekanismer
- Pris- og inntektsstabilisering
Kilder til ustabilitet: Tilbud (klima/biologi,  «svinesykler».
Etterspørsel (været i grillsesongen etc.)
- Hvordan?
Lager, Regulert import & eksport, Avlingsskadetrygd etc.
Effekter:
Prisstabilisering: Schmitz et al. s. 74.

Prisstabilisering med tilbudsrespons (risiko): Schmitz et al. s. 76.

Schmits et al. (3.7): s. 73-77 (Her). (Spesielt pkt. 3.7.1)

Aanesland: Virkemiddelkjeder (2006) (Her) {6 sider}

Aanesland: Samvirke og markedsordninger (Her) {7 sider}

Markedsregulering kjøtt/egg (Her)
Markedsregulering frukt/grønnsaker (Her)

Sylvi Listhaug (2010): Kommunisme på norsk (Her)

IV. Landbrukspolitiske veivalg

Ti 4/11-
Ons
5/11

2-dagers seminar: Norsk landbrukssamvirke

Program 2014 {(Her)}
Påmelding per mail til sigury@nmbu.no innen 14/10.

O 5/11

Ingen forelesning

Ti 11/11

Svenn Arne Lie: En nasjon av kjøtthuer.{(Her)}

Gjesteforelesning

Om Svenn Arne Lie (Her)
Artikler av Svenn Arne Lie (Her)
Bok: En nasjon av kjøtthuer (Her)
Ulike perspektiver på ny landbrukspolitikk:
Brox (Nationen, 2014): EN ny landbrukspolitikk (Her)
Gaasland (DN 2014): Blå-blå landbrukspolitikk (Her)

O 12/11

Presentasjoner av gruppeoppgaver
Presentasjon: Gruppe 3, 8 og 9
Opposisjon: 1, 2 og 4

Landbruk og distriktspolitikk (J)

Ti 18/11

Klaus Mittenzwei, NILF: Landbrukspolitiske veivalg. Jordbrukspolitikken I Europa {(Her)}

Gjesteforelesning

Hageberg, 2014: Østerriksk alpejordbruk. Rapport 3/2014. Agri analyse  (Her)
Amerikansk landbrukspolitikk:
-Nytt system for prisgaranti/forsikringsordninger (2014) i US Farm Bill: (Her)

O 19/11

Presentasjoner av gruppeoppgaver
Presentasjon: Gruppe 1, 11, 6, 2
Opposisjon: 3, 5, 7, 10

-Husdyrkonsesjonslover (H)
-Korn og kraftforpolitikken (I)
-Robust landbruk (E)

Ti 25/11

Ole Gjølberg, NMBU: Landbruk, matforsyning og matvaresikkerhet

Gjesteforelesning

Om Ole Gjølberg (Her)
Beredskap:
-Gjølberg (2014): Lite hensiktsmessig med kornlager (Her)
Andre synspunkt på landbruk og beredskap:
-Agri Analyse: Korn og krise (Her)
-Hvor sårbare er vi som nasjon? (Her)

O 26/11

Presentasjoner av gruppeoppgaver
Presentasjon: Gruppe 5, 4, 7, 10
Opposisjon: 6, 8, 9,11

-Odelslov, konsesjonslov og jordlov (F)
- Landbrukspolitikk og legitimitet (D)

Ti 2/12

Per Harald Grue: Norsk landbrukspolitikk i perspektiv med tilbakeblikk og framtidsscenarier

Gjesteforelesning

Per Harald Grue (2014): Norsk landbrukspolitikk i perspektiv. Kap. 27 i Norsk landbrukspolitikk 1970-2010 (Her)

Om Per Harald Grue (Her)

O 3/12

Oppsummering