AOS234
2015

 

 

SR
2015

PROSJEKTOPPGAVEN

Faglig-teoretisk tema

Faglig tema for årets prosjektoppgave er forholdet mellom strategi, organisasjonsstruktur og organisasjonskultur. Ved oppstarten av NMBU ble det etablert en ny organisasjonsmodell.  I hvilken grad og på hvilke måter vil den nye organisasjons- og ledelsesmodellen påvirke universitetets utvikling?

 

Formell og reell struktur

Både NVH og UMB hadde to organisatoriske nivåer – institutter og sentral ledelse.  Da NMBU ble etablert ble det innført et tredje nivå, fakultetene, som et koordinerende ledd mellom sentralledelsen og instituttene.  Tre fakulteter ble opprettet. Disse ble tildelt arbeidsoppgaver, beslutningsfullmakter og (noe) økonomiske midler.  Dekaner ble ansatt og reglement for sammensetning av fakultetsstyrer ble utarbeidet.

Den vedtatte organisasjons- og ledelsesmodellen (organisasjonskartet) beskriver den formelle strukturen.  Se Lien/Jakobsen (2015): Organisasjonsdesign (Her) for en ny presentasjon av to hovedtyper av organisasjonsmodeller (som langt på vei tilsvarer Williamsons M- og H-form som ble presentert i forelesningen om Struktur).

Den reelle strukturen - hvem som i realiteten har makt i organisasjonen, kan imidlertid avvike betydelig fra hvordan organisasjonen er designet (organisasjonskartet).  Mintzberg presenterer i artikkelen “Structure’s in 5’s” (Her) fem ulike «idealtyper»[1] for hvordan organisasjoner i praksis kan være strukturert.  Selv om de tre fakultetene ved NMBU har den samme formelle strukturen er det slett ikke sikkert at den reelle strukturen er lik.

 

Strategi og struktur – noen utfordringer

Det er standard teori at «struktur følger strategi», dvs. at strukturering er et viktig virkemiddel for å bidra til å realisere organisasjonens strategi (se for eksempel Chandler «Strategi og struktur» (Her)).  Dersom en organisasjon har utarbeidet en strategi som klart viser hvilken retning man ønsker å gå kan man undersøke om den strukturen som velges vil bidra til å realisere denne strategien.  Dersom organisasjonens strategiformuleringer er mer diffuse må man tilnærme seg denne problematikken på andre måter, for eksempel:

-Hvordan begrunnet beslutningstaker (NMBU-styret) at man innførte en ny organisasjons- og styringsstrukturen ble valgt?  Det kan imidlertid tenkes at ulike aktører i styret hadde andre motiver for de valg de gjorde enn dem som framkommer i sakspapirer mm til møtene. Istedenfor å fokusere på begrunnelser og motivasjon for valg av modell, kan man undersøke hvordan – dvs. i hvilken grad og på hvilke måter - den nye strukturen faktisk påvirker universitetets utvikling.

Oppdraget

Anta at dere har fått oppdrag fra universitetsstyret å undersøke om den valgte organisasjonsmodellen er hensiktsmessig, og evt. om hvordan den kan/bør endres, og at dere i samråd med oppdragsgiver har utarbeidet følgende hovedproblemstillinger for arbeidet:

-Har det så langt vist seg at den valgte organisasjonsmodellen har bidratt til å realisere NMBUs strategier?
-Hvilke endringer i organisasjonsmodellen vil kunne bidra til å bedre realisere NMBUs strategier?

 

Fordeling av arbeidsoppgaver

Arbeidet organiseres slik at gruppe 1 (Tverrkraft) tar et overordnet blikk på NMBUs organisasjonsmodell.  Gruppa skal (i den utstrekning tiden tillater og i den grad den finner det hensiktsmessig) ta utgangspunkt i arbeidet til de andre gruppene. Gruppe 2 (BMGMB Team tillit) jobber med MILJØTEK, gruppe 3 (Purkene) SAMVIT, mens gruppe 4 (Åsome teamwork) tar for seg VETBIO.

Gruppe

Oppgave

Veileder

1 Tverrkraft

NMBU

Per Ove

2 BMGMB

Miljøtek

Per Ove

3 Purkene

Samvit

Sigurd

4 Åsome

Vetbio

Sigurd

 

 

 

Problemstillinger og koordinering på tvers

Vi har under skissert en del aktuelle problemstillinger. Det vil være nødvendig å velge ut og videreutvikle noen av dem.  Prosjektgruppen kan også finne det mer relevant å undersøke andre aspekter ved problemet enn dem vi her lister opp.

For at gruppe 1 skal få et godt grunnlag for å skrive en samlet rapport for hele NMBU vil det være bra om fakultets-gruppene undersøker fakultetets reelle struktur (3), drøfter hvilke føringer fakultetsorganiseringen vil ha for fakultetets fag- og studiestrategiske utvikling (6) og avslutningsvis presenterer gruppens vurdering av mangler og sterke sider ved gjeldende fakultetsmodell (7).

 

Noen aktuelle problemstillinger for gruppe 2, 3 og 4:

(1)    Redegjør for hovedtrekkene i organiseringen av fakultetet (organisatoriske enheter tilsluttet fakultet, styringsorgan, fullmakter og økonomiske virkemidler)

(2)    Hvilke strategiske begrunnelser blir (er blitt) brukt for å legitimere den nye styringsmodellen?

(3)    Hvordan er fakultetets reelle struktur, dvs. hvem har den reelle makten (sentral ledelse, fakultet, instituttledere etc.)?

(4)    I hvilken grad er det samsvar/motsetninger mellom den vedtatte strukturen og organisasjonskulturen ved fakultetet?

(5)    I hvilken grad er det forskjeller i synspunkter/tolkinger/virkelighetsforståelse mellom institutter/fakulteter, og de tre org. nivåene: Universitetsnivå, fakultetsnivå og instituttnivå

(6)    Hvilke virkninger («føringer») vil gjeldende fakultetsorganisering ha for fakultetets fag- og studiestrategiske utvikling?

 

Gruppen bør også avslutningsvis – med bakgrunn i konklusjonene på de problemstillingene den har valgt å undersøke – gi noen råd til oppdragsgiver angående organisasjonsmodellen, for eksempel:

(7)    Har fakultetet– etter prosjektgruppens vurdering – en hensiktsmessig organisasjons- og styringsstruktur?  Er fakultetet organisert på en slik måte at fakultetets ressurser utnyttes på en «god» måte (kfr. NMBUs samfunnsoppdrag/visjon/strategier etc.)?

- Er dette fakultet en hensiktsmessig organisatorisk enhet (og evt. instituttinndelingen)? Hvis nei, kan dere peke på andre fakultetsinndelinger som kan være mer hensiktsmessig?
- Bør fakultetsnivået fjernes eller styrkes?  (utredningskapasitet, beslutningsfullmakter og økonomiske virkemidler)

 

 

Noen aktuelle problemstillinger for gruppe 1:

(1) Redegjør for hovedtrekkene i organiseringen av NMBU – den formelle struktur

(2) Hvilke strategiske begrunnelser blir (er blitt) brukt for å legitimere den nye NMBU-modellen?

(3) Hvem har makt i NMBU-systemet, dvs. hvordan er NMBUs reelle struktur?

(4) Hvilke virkninger («føringer») vil NMBUs struktur ha for universitetets fag- og studiestrategiske utvikling?


Gruppen bør også avslutningsvis – med bakgrunn i konklusjonene på de problemstillingene den velger å forfølge – gi noen råd til oppdragsgiver angående organisasjonsmodellen, for eksempel:

(5) Har NMBU – etter prosjektgruppens vurdering – en hensiktsmessig organisasjons- og styringsstruktur?  Er NMBU organisert på en slik måte at institusjonen utnytter de ressurser som samfunnet stiller til disposisjon på en «god» måte (kfr. NMBUs samfunnsoppdrag/visjon/strategier etc.)?

- Er fakultetsinndelingen (og evt. instituttinndelingen) hensiktsmessig? Hvis nei, kan dere peke på andre fakultets- (og evt. institutt)-inndelinger som kan være mer hensiktsmessig?
- Bør fakultetsnivået fjernes eller styrkes?  (beslutningsmyndighet, kapasitet etc.)



 

 

 


[1] «Idealtype er innen samfunnsvitenskapen en begrepsmessig rendyrkning og logisk understrekning av trekk ved et fenomen som gir det dets karakteristika. Hensikten med idealtyper er å forenkle flere aspekter ved virkeligheten slik at særtrekk blir mulig å fange i et begrep. Dermed blir det lettere å foreta komparasjoner og måle empiri opp mot idealtypen. Metoden ble utviklet av og er særlig knyttet til sosiologen Max Weber. Idealtyper er verken en (normativ) beskrivelse av en ønsket tilstand, eller en (empirisk) beskrivelse av hvordan verden faktisk er. En idealtype anvender ordet ideal i betydningen rendyrket, ikke ideal i betydning av ønsket. For eksempel, da Weber utviklet sin Byråkrati-idealtype, var det ikke for å vise at byråkrati var ønsket, men for å vise hvordan et «rent» byråkrati ideelt sett fungerte.» (wikipedia)