Ronny Steen - Førstelektor i zoologi, økologi og naturforvaltning
På denne siden deler jeg noen tanker om min undervisningsfilosofi, viser noen eksempler fra fagene mine, og reflekterer rundt det å skape best mulig læring for studentene.
Her er jeg i mitt rette element. I øyeblikk som dette, i direkte kontakt med naturen, ser jeg den ekte læringsgleden tennes hos studentene. Det er den samme nysgjerrigheten som en gang vekket min egen lidenskap, og det er et privilegium å få gi den videre som underviser ved NMBU.
Min måte å undervise på har utviklet seg over tid – fra en start preget av entusiasme og magefølelse, til en systematisk og faglig forankret praksis.
Denne reisen er bygget på tre kjerneprinsipper:
Jeg jobber etter prinsippet om "Constructive Alignment". Det betyr at alt henger sammen: Læringsmålene, undervisningen og vurderingen. Studenter skal alltid vite hva de skal lære, hvordan de jobber for å nå målet, og hvorfor det er relevant (Biggs & Tang, 2011).
Min rolle er ikke bare å overføre kunnskap, men å legge til rette for at studenter lærer. Derfor forsøker jeg å bruke metoder som får studenter engasjert – enten det er gjennom diskusjoner, feltarbeid, case-studier eller digitale verktøy (Bandura, 1997).
Faglig utvikling krever et rom der det er trygt å prøve og feile. Jeg legger vekt på å være tilgjengelig, se hver enkelt student og bygge tillit, slik at terskelen for å delta og stille spørsmål blir lavere (Klinge, 2021).
Student-sentrert didaktisk relasjonsmodell som viser studenten i et dynamisk samspill med lærer, faglig innhold og kontekst. Modellen er forankret i anerkjent læringsteori (Dewey, 1938; Kolb, 1984; Lave & Wenger, 1991; Piaget, 1970; Vygotsky, 1978).
Prinsippene mine omsettes til konkrete tiltak i undervisningen, alltid med mål om å styrke studentenes læring.
Labøvelsene er en sentral læringsarena i ZOOL210, og fungerer som et nødvendig supplement til den teoretiske kunnskapsinnhentingen. Her får studentene undersøke preparater på nært hold, identifisere sentrale kjennetegn og se hvordan bygning og levesett henger sammen hos ulike organismer. Laboratoriet blir dermed en arena for refleksjon, dialog og aktiv anvendelse – hvor teori omformes til helhetlig og praksisnær kompetanse.
Her brukes blant annet mappevurdering for å vurdere utviklingen til studenter over tid. I de mer grunnleggende emner (NATF100) samles det virkelige data og studenter får prøvd seg på å skrive fagrapport. Emner på høyere nivå (NATF301 og NATF370) får studenter jobbe med reelle oppdrag fra eksterne aktører, og får tilbakemelding underveis. Målet er å bygge en helhetlig kompetanse som arbeidslivet etterspør.
For å gjøre faget relevant og engasjerende, har vi startet en studentdrevet podkast: ECOL100-podden. Her foreslår studentene temaer, og en egen studentredaksjon produserer episoder der de intervjuer fageksperter. Slik blir studenter aktive medskapere av læringsinnholdet.
Jeg prøver å formidle stoffet på en tydelig og forståelig måte, og trives best med å forklare visuelt. Derfor bruker jeg ofte egne illustrasjoner i undervisninga – det har blitt en viktig del av måten jeg jobber på. Når jeg lager tegningene selv, kan jeg tilpasse dem direkte til temaene og problemstillingene vi holder på med. Da blir det mer relevant for studentene og lettere å henge med.
Når undervisningen flyttes ut i naturen, blir læringen tett knyttet til virkeligheten studenter skal arbeide i – og enda mer relevant for fremtidig karriere.
Utferdene er bygd inn som en del av emnene og følger prinsippet om constructive alignment – altså at læringsmål, aktiviteter og vurdering henger sammen (Biggs & Tang 2011).
Den viktigste bekreftelsen på at noe fungerer, kommer fra studentene selv. Deres tilbakemeldinger er et avgjørende verktøy for min utvikling.
"Beste oppfølgingen jeg har hatt i et emne siden jeg begynte å studere. Det er tydelig hva som er viktig i faget, og vi får hjelp til å mestre det. Det har vært veldig motiverende."
– Student, ZOOL210
"Likte spesielt godt alle de konkrete eksemplene som ble brukt til å forklare teorien. Det er mye lettere å forstå stoffet når man ser hvordan det henger sammen med virkeligheten."
– Student, ECOL100 2024
"Han var ekstremt flink til å se studentene og tilrettelegge for nivåene så alle skjønte hva vi hadde om."
– Student, ECOL100 2024
Jeg utvikler og tar i bruk digitale verktøy for å løse pedagogiske utfordringer. Fra VR-briller som lar studenter utforske anatomi i 3D, til simulatorspillet BioSim som gjør populasjonsdynamikk håndgripelig – teknologien er et middel for å skape dypere forståelse.
Noen ganger fanger undervisningsmetodene og prosjektene våre oppmerksomheten også utenfor campus. Her er et par klipp fra NRK Nyheter.
Min pedagogiske reise er ikke over; jeg lærer og utvikler meg hele tiden. Fremover vil jeg fortsette å styrke koblingen mellom studier og arbeidsliv, og forske videre på egen undervisning for å skape enda bedre læringsopplevelser.
Målet er å utdanne kunnskapsrike, reflekterte og nysgjerrige kandidater som er klare for å møte fremtidens utfordringer.
Jeg ser frem til å lære og utvikle meg sammen med studentene.
Bandura, A. (1997). Self-efficacy: The exercise of control . W. H. Freeman.
Biggs, J., & Tang, C. (2011). Teaching for quality learning at university: What the student does (4. utg.). Society for Research into Higher Education & Open University Press.
Dewey, J. (1938). Experience and education . The Macmillan Company.
Klinge, L. (2021). Relasjonskompetanse . Cappelen Damm Akademisk.
Kolb, D. A. (1984). Experiential learning: Experience as the source of learning and development . Prentice-Hall.
Lave, J., & Wenger, E. (1991). Situated learning: Legitimate peripheral participation . Cambridge University Press.
Piaget, J. (1970). Piaget's theory. I P. H. Mussen (Red.), Carmichael's manual of child psychology (3. utg., Vol. 1, s. 703–732). Wiley.
Vygotsky, L. S. (1978). Mind in society: The development of higher psychological processes . Harvard University Press.