ECN 122 samling-09.html

HH-NMBU - ecn122 - Innføring i makroøkonomi II

Timeplan

Studieguide samling 9: Konjunkturpolitikk (2) - IS/LM

Denne samlinga dekker utvalge avsnitt i kap 9 og 10.

Læringsmål:

Sentrale begrep (repetisjon ECN 120): konjunkturer og konjunktursvigninger, finanspolitikk og pengepolitikk - når bruker man hva?
IS-LM rammeverket som rådgivende guide for valg av virkemiddel for å dempe de negative virkningene av en resesjon.
Internasjonale erfaringer - se Sylvain Barde: IS-LM-modellen under "Presentasjoner og videoer".

Leseguide utvalgte avsnitt kap. 9+10 (utvalgte avsnitt) ---

Framstillinga er noe forenkla fra læreboka, men læreboka gir en god bakgrunn for IS-LM rammeverket.

Avsn. 9.5 Den store depresjonen (oversikt - historisk bakgrunn for IS-LM rammeverket: Tradisjonelle tilbudsside virkemiddel fungerer ikke - Keynesiansk motkonjunkturpolitikk)
Avsn. 9.1 Pengepolitikk og realøkonomi (oversikt)
Avsn. 9.2 IS-MP-analyse av pengepolitikkens virkninger (oversikt)
Avsn. 10.2 IS-MP-analyse av en åpen økonomimodell (oversikt)

Presentasjoner og videoer av utvalgte tema ---

Repitisjon fra ECN 120:
- Pengemarkedet ( Video, 7:50 min, 173 Mb).
- Justering av samla etterspørsel - planlagt (ønska) samla forbruk (video 6:40 min, 162 Mb). (Merknad: kommer fra tetting av produksjonsgapet - må ikke forveksles med figurer for produksjonsgapet)
- Konsumfunksjonen i makro Presentasjon (14:00 min), PDF (Merknad: grunnlaget for grafisk analyse av ønska samla etterspørel mot BNP)
- Finanspolitikk for å justere samla etterspørsel Presentasjon (8:14 min), PDF
IS-LM modellen - en introduksjon (kun PDF).
IS-LM modellen - kort utledning Presentasjon (11:11 min, 32 Mb) (PDF)
IS-LM modellen - når bruker vi finanspolitikk og når bruker vi pengepolitikk (Video 8:50 min)
IS-LM modellen (Sylvain Barde @ Sciences Po/Univ. of Exeter) - animasjon i PowerPoint (klikk her -gå til fullskjerm og interaktiv visning - 32 slides som er verdt tida)
Tillegg: IS-kurva med forskjellig marginal konsumtilbøyelighet (kun PDF - nyttig for å forstå kopling IS og marginal konsumtilbøyelighet)
Definsjoner og begrep (kap 9-10) (inkluderer også begrep/definisjonser fra ECN 120 som er relevante for denne samlinga): Kun som PDF

Sammendrag av hovedpunkt/utfyllende kommentarer fra samling 9:

Hvorfor IS-LM - kort innføring (video, 4:23 min, 18 Mb).
IS-LM under fallende marginal konsumtilbøyelighet (video, 3:24 min, 14 Mb).
Kort innføring til diskusjonsspørsmål samling 9 (video, 2:07 min, 12 Mb).

Til ettertanke: Den store depresjonen på 30-tallet ble utløst av fallet i aksjeverdier på Wall Street i 1929. Forklar hvordan:
(i) Kollapsen i aksekursene i 1929 bidro til å skape det som Keynes omtalte som likviditetsfella.
(ii) Roosevelts New Deal som omfatta fleire reformer delvis finansiert gjennom auka offentlig forbruk (høgere G), bidro til å avslutte den økonomiske lågkonjunkturen.

Bruke det du har lært: ---

Spørsmål til diskusjon på samling 9:

Tegn ei IS- og LM-kurve der den marginale sparetilbøyeligheten er høg. Forklar hva som skjer. Hvilke føringer får dette for valget av økonomisk politikk med hensikt å auke BNP? IS-kurva med forskjellig marginal konsumtilbøyelighet.
Hvordan påvirkes IS-LM av at økonomien er åpen (i stedet for lukka som er den implisitte fortutsetninga vi har nytta i IS-LM diskusjonene til nå)?
Gå til slide 29 i presentasjonen om IS-LM modellen (Sylvain Barde @ Sciences Po/Univ Exeter): klikk her).
1. Gå gjennom caset fra Clinton-perioden (the "good"), og forbered en presentasjon der dere prater om det som skjedde. Dere kan bruke PowerPointen som rettesnor.
2. Gå gjennom caset fra foreninga av Tyskland (the "bad"), og forbered en presentasjon der dere prater om det som skjedde. Dere kan bruke PowerPointen som rettesnor.
3. Gå gjennom dagens diskuskjon knytta til likviditetsfelle (the "ugly"), og forbered en presentasjon der dere prater om det som skjedde. Dere kan bruke PowerPointen som rettesnor.
Ricardiansk ekvivalens (Barro-Ricardo teoremet) innebærer at ekspansiv finanspolitikk blir mindre effektiv enn forventa av Keynesianske økonomer fordi folk sparer meir for å dekke framtidige skatteauker for å finansiere tidligere ekspansiv finanspolitikk. Hvorfor er det mindre sannsynlig at Ricardiansk ekvivalens spiller noen rolle i Norge enn i mange ande land? Grunngi svaret.

ECN 122 hovedside