HH-NMBU - ecn120 - Innføring i makroøkonomi I

Timeplan

Studieguide samling 6: Valuta, konjunkturpolitikk (oversikt) og pengepolitikk i konjunktursammenheng, aktivabobler og kredittsykluser

Læringsmål:

• Sentrale begrep fra forrige samling viktige (fordi både finans- og pengepolitikken er sentrale i konjukturpolitikken): konjunkturer og konjunktursvigninger, høgkonjunktur, lågkonjunktur, produksjonsgap, motkonjunkturpolitikk, medkonjunkturpolitikk, finanspolitikk, konsumfunksjon, finanspolitisk justering av samla etterspørsel for å tette produksjonsgapet (Keynesiansk motkonjunkturpolitkk.
  Pengepolitikk, kvantitetslikninga mv = py, de fire kanalene i pengepolitikken (rentekanalen (avsn. 9.3), kredittkanalen (avsn. 9.5.5), valuta(kurs)kanalen (avsn. 10.1 - hovedtrekk) og (inflasjons)forventningskanalen (avsn. 10.2.4 - hovedtrekk), aktivabobler, kreditsykluser, pengepolitikk under faste og flytende valutakurser.
• Oversikt konjunkturpolitikk og egenskapene til ulike finans- og pengepolitiske virkemidler. Merknad: Under likviditetsfella være i stand til å forklare hvorfor den forventa effekten av det finanspolitiske virkemidlet auka off. forbruk G er større enn de andre aktuelle virkemidla i finans- og pengepolitikken.
• Forstå virkemåten til de tre pengepolitiske virkemidla, styringsrenta, reservekravet og pengemarkedsoperasjoner (kjøp og salg av pengemarkedsobligasjoner). De tre virkemidla fungerer alle som en motsyklisk kapitalbuffer.
• Forstå sammenhengene mellom rente og valutakurser.
• Forstå sammenhengene mellom rente og inflasjon, inflasjonsmål. (se også sentralbanksjefens foredrag 20.okt. 2021 på Senter for monetær økonomi, BI)

• Avsn. 9.1 Pengepolitikk og realøkonomi(oversikt)
• Avsn. 9.2 IS-MP-analyse av pengepolitikkens virkninger (utgår - kommer i ECN 122)
• Avsn. 9.3 Pengepolitikk og inflasjon (oversikt). Forklarer hvordan rentekanalen i pengepolitikken fungerer.
• Avsn. 9.4 Rente og privat sektors etterspørsel (oversikt)
• Avsn. 9.5 Den store depresjonen (oversikt). Merknad: Dette avsnittet gir en historisk oversikt over 30-tallets meget brutale lågkonjunktur (depresjon) og ei drøfting de ulike virkemidlene som ble brukt (og som i stor grad ikke fungerte pga. likviditetsfella) før Keynesiansk motkonjunkturpolitikk ble introdusert. Merk spes. avsnitt 9.5.5 om kredittkanalen.
• Avsn. 9.6 Nordiske kreditsykluser 1985-1997 (oversikt). Merknad: Populært oppsummert - jappetid, bankkrise, og vellykka politisk inngripen i bankene.
• Avsn. 9.7 Finanskrisa og den store resesjonen etter 2007 (oversikt tom. avsn. 9.7.2), resten av kap. drøfter erfaringene og implikasjoner for pengepolitikken (viktig).

• Avsn. 10.1 Rentesetting og valutakurs(oversikt). Hovedpoeng: Forskjeller i rentenivået mellom land påvirker de innbyrdes valutakursene.
• Avsn. 10.2 IS-MP-analyse av en åpen økonomimodell (utgår - kommer i ECN 122), men merk. avsn. 10.2.4 (inflasjons)forventningskanalen.
• Avsn. 10.3 Fast eller flytende valutakurs? (i lys av forskjeller i rentenivå mellom land) (oversikt)
• Avsn. 10.4 Krisene i Mexico, Øst-Asia og Argentina 1994-2002 (oversikt)
• Avsn. 10.5 Teori og praksis (oversikt)

Presentasjoner og videoer av utvalgte tema :: Kap. 9-10: Pengepolitikk, kreditsykluser og valuta ---

• Konjunkturpolitikk - en oversikt over finans- og pengepolitiske virkemidler Presentasjon (6:53 min), PDF
• Viktig bakgrunnskunnskap (repetisjon fra tidligere samlinger, spes. samling 4 om du øsnker meir "oppfrisking")
  • Likviditet og pengemarkedet, pengemengde og reservekrav Presentasjon (9:55 min), PDF
  • Valutamarkedet (video 5:30 min, 187 Mb).
  • Valuta - noen føringer Presentasjon (10:36 min), PDF
• Styringsrenta virker gjennom ulike kanaler. Norges bank: Hvordan fungerer de ulike kanalene. Merknad: Norges bank har slått sammen rente- og kredittkanalen til en etterspørselskanal.
• Valuta og pengepolitikk Presentasjon (6:52 min), PDF
• Definisjoner og sentrale begrep kun som pdf

1. De pengepolitiske virkemidla: styringsrenta, reservekrav og "quantity easments" sentralbanken kjøper eller selger obligasjoner for å endre likviditeten (opptak, 8:17 min, 56 Mb)
2. Renter, fordeling og inflasjon - rentekanalene (opptak, 4:56 min, 13 Mb - forstørr bildet for bedre visning)
3. Penge- og finanspolitikk - hva er optimal mix? (opptak, 4:32 min, 31 Mb)

1. I FT-lenka tast inn Norge, Sverige, Danmark og Tyskland i feltet under Data explorerer - consumer price inflation. Hva meiner dere er hovedårsaka til det dere ser? Grunngi kort.
2. Bla nedover i sida til dere kommer til energipriser. I Data explorerer - energy prices, velg Tyskland, Sverige og Nederland (Norge er dessverre ikke blant landa man kan velge). Hva meiner dere er hovedårsaka til det dere ser? Grunngi kort.
3. Basert på de to grafene, hva kan dere konkludere om sammenhengene mellom inflasjon og energipriser?

Bruke det du har lært:

• Øving 6
• Øving 6, Eirik sine løysingsforslag

Spørsmål til diskusjon på samling 6:

1. Drøft virkninger av pengepolitikken på valutamarkedene under flytende og faste valutakurser.
2. Stagflasjon er lågkonjunktur og høg inflasjon samtidig. Hva er verst av lågkonjunktur og høg inflasjon? Grunngi svaret.
3. Boligprisene i sentrale strøk av Norge har vokst raskere enn verdien på de fleste andre finansinvesteringene de siste 10-åra med et mulig unnatak av de siste månedene, bl.a. pga. auken i styringsrenta. Hvordan påvirker en sterk vekst i boligprisene investeringene ellers i den norske økonomien?
4. Den høge prisveksten på boliger har ført til frykt for boligboble. (a) Hva slags utfordringer kan dette bringe med seg for norsk økonomi? (b) ... og hvordan bør man dempe risikoen for ei boligboble?

Sist oppdatert: 18.10.2023   Copyright © Eirik Romstad