HH-NMBU - ecn120 - Innføring i makroøkonomi I

Timeplan

Studieguide samling 5: Konjunkturer og stabiliseringspolitikk

Læringsmål:

• Sentrale begrep: konjunkturer og konjunktursvigninger, høgkonjunktur, lågkonjunktur, produksjonsgap, motkonjunkturpolitikk, medkonjunkturpolitikk, finanspolitikk, konsumfunksjon, finanspolitisk justering av samla etterspørsel for å tette produksjonsgapet (Keynesiansk motkonjunkturpolitkk), ekspansiv og dempende (kontraktiv) finanspolitikk, positiv (negativ) offentlig sparing = kontraktiv (ekspansiv) finanspolitikk.
• Merknad:Mange studenter forveksler produksjonsgapet (konjunktursvigninger) med planlagt samla forbruk (etterspørsel). Viktig å skille de to begrepa (og de tilhørende figurene).
• Forstå figur om produksjonsgapet og motivasjon for betydning av å tette produksjonsgapet
• Forstå figur over samla etterspørsel (samla planlagt/ønska forbruk)og BNP, kunne bruke figuren for å illustrere bruken av finanspolitiske virkemiddel.
• Forstå effekten av finanspolitiske virkemiddel (endra offentlig forbruk G og endra skatter T) og offentlig sparing.

• Avsn. 8.1 Hva er konjunkturbevegelser? (oversikt)
• Avsn. 8.2 Fakta om konjunkturbevegelser (oversikt).
• Avsn. 8.3 Konjunkturteorier (oversikt), men les 8.3.2 Keynesiansk og klassisk konjunkturteori for å forstå hovedforskjellene i de to teoriene og bruk dette videre når du leser over avsn. 8.3.3-8.3.6.
• Avsn. 8.4 Grunnmodellen (se også utlagt materiale under) - hopp over 8.4.5 Etterspørselsmulitiplikatoren i grunnmodellen og 8.4.6 Hvor stor er mulitplikatoren?
• Avsn. 8.5 Flere resultater fra grunnmodellen (utgår).
• Avsn. 8.6 Automatisk stabilisering ... (utgår).
• Avsn. 8.7 Konjunkturer i en åpen økonomi (utår).
• Avsn. 8.8 Konjunkturer i en økonomi med naturressursektor: 8.8.1-8.8.3 (utgår), 8.8.4 Konjunkturbevegelser i norsk økonomi etter 1984 og 8.8.5 Finanspolitisk stabiliseringspolitikk i Norge (oversikt)
• Avsn. 8.9 Konjunkturindaktoer og -barmometre (oversikt)
• Avsn. 8.10 Internasjonale konjunktursykluser (utgår)
• Avsn. 8.11 Teori og praksis (utgå = forholder seg til multiplikatorer som vi dropper i ECN 120)

• Produksjonsgapet / tetting av produksjonsgapet Presentasjon (6:17 min), PDF
• Produksjonsgapet (video 5.30 min, 125 Mb).
• Viktig bakgrunnskunnskap (repetisjon fra foregående samlinger)
  • Kapitalmarkedene - investeringer (video 4:22 min, 126 Mb) - også en del av forberedelsene til samling 2, men verdt en ekstra kikk igjen.
  • Finansmarkeder - risikobasert arbeidsdeling Presentasjon (8:08 min), PDF
  • Pengemarkedet (video 6:49 min, 206 Mb).
  • Likviditet og pengemarkedet, pengemengde og reservekrav Presentasjon (9:55 min), PDF
• Justering av samla etterspørsel - planlagt (ønska) samla forbruk (video 6:40 min, 162 Mb). (Merknad: kommer fra tetting av produksjonsgapet - må ikke forveksles med figurer for produksjonsgapet) (Feil @6:30 min i videone: høgere rente ==> fallende investering, ikke meir investering som sagt i videoen).
• Konsumfunksjonen i makro Presentasjon (14:00 min), PDF (Merknad: grunnlaget for grafisk analyse av ønska samla etterspørel mot BNP)
• Finanspolitikk for å justere samla etterspørsel Presentasjon (8:14 min) PDF
• Litt meir om finanspolitikken Presentasjon (11:28 min), PDF
• Definisjoner og sentrale begrep kun som pdf

1. Konjunkturpolitikken og produksjonsgapet (opptak, 5:18 min, 44 Mb)
2. Konjunkturpolitikken - en finanspolitisk oversikt (opptak, 7:49 min, 62 Mb)
3. Samla etterspørsel og likviditetsfella (= fallende marginal konsumtilbøyelighet) - AD-BNP rammeverket (opptak, 8:10 min, 62 Mb)
4. AD-BNP rammeverket - forenkla med S_off = T - G = 0 (opptak, 3:18 min, 21 Mb)
5. (4) når investeringene ikke er konstante under lågkonjunkturer (opptak, 2:25 min, 20 Mb)
6. AD-BNP rammeverket, ytterligere forenkla og formulert kun kopla til privat forbruk (opptak, 3:37 min, 28 Mb). Merknad: Spesielt egna for å illustrere virkninga av det finanspolitiske virkemidlet "redusert skatt".

1. Hvorfor er det ingen god idé med ekspansiv finanspolitikk slik situasjonen så ut da denne SSB-meldinga ble lagt ut tidlig i september i år? Grunngi kort.
2. Den siste uka kom det en ny inflasjonsrapport fra SSB der inflasjonen har falt meir enn anslaget i den nemnte rapporten. Bør det få noen føringer for finanspolitikken, og i så fall hvilke? Grunngi kort.

Bruke det du har lært:

• Øving 5
• Øving 5, Eirik sine løysingsforslag

Spørsmål til diskusjon på samling 5:

1. I makroøkonomisk teori er reduksjon av produksjonsgapet viktig.
   1. Dette gjelder spesielt det negative produksjonsgapet. Forklar hvorfor reduksjon av det negative produksjonsgapet ses på som særdeles viktig.
   2. Det kan også være utfordringer når produksjonsgapet er stort positivt. Forklar hvorfor.
2. Forklar hvorfor skattelette er mindre egna enn auka offentlig forbruk under likviditetsfella. Gi et eksempel på likviditetsfella.
3. Tegn en graf over samla etterspørsel og disponibel inntekt i ønska likevekt, dvs. AD* gir den disponible inntekta (Y - T)* som gir full sysselsetting. Vis hvordan endringene i konsumfunksjonen som følge av redusert marginal konsumtilbøyelighet påvirker samla etterspørsel, og hvor stor auken i offentlig forbruk må være for at ønska aktivitet skal nås.
   Merknad: Gjennom å anta ingen endringer i investeringsatferd under likviditetsfella og balanse i den offentlige sparinga (S_off = T - G = 0 ) før skattelette gis, kan du forenkle framstillinga til det private konsumet. Se oppsummeringsvideo (6) ovafor.

Sist oppdatert: 11.10.2021   Copyright © Eirik Romstad